Brevet

 

Ok, nå kommer vi til brevet! Jeg tenkte å fortelle det på akkurat samme måte som jeg pleier. Det hele begynte på våren i fjor. Jeg hadde begynt å få til treninga skikkelig etter 15 års opphold. Og nå etter et års tid hadde jeg fått skikkelig dreisen på det og digga det. Jeg digga det så mye at vennene mine begynte å kalle meg treningsnarkoman. Shit, hvem skulle tru??? Men en dag følte jeg meg så innmari støl. Støl var jeg jo stort sett hele tiden etter 15 års restitusjon tenkte jeg. Men denne gangen var jeg støl sånn langt inni brystet og når jeg prøvde å masere det bort kjente jeg liksom klumper inni der. Jeg begynte å kaldsvette og ringte legen med engang. 

Jeg hadde fått ny fastlege, Tommy het han og dette var første gang jeg var hos han. Tommy sa: "ta av deg genseren, så kan jeg undersøke" "hem, jeg kan ikke kjenne noen uvanlige klumper inni her. Hva trodde du lissom, at det var bomull inni der?" Hva skulle vel jeg tro, jeg hadde vel aldri sjekket selv før og det var tydeligvis mye rart inni der. Det burde jo kanskje gått opp et lys for meg i og med at jeg har ammet to barn:-p "Men du", sa legen "Bare sånn for å berolige deg, du får en sånn henvisning til mammografi" Puh, så var det ferdig tenkte jeg, men jeg var fremdeles litt sjokka over at det ikke bare var bomull inni der.

Mammografiundersøkelsen gikk fint og jeg var bare så letta. Tommy ringte meg for å spørre hvordan det hadde gått og om jeg ikke hadde lyst til å ta en sånn gentest "Bare fordi du virker så bekymret og flere i familien din har hatt brystkreft også kan du slippe å tenke på dette mer" Ja, hvorfor ikke tenkte jeg, skader ikke å ta en liten blodprøve.

Dagen var kommet for undersøkelsen og jeg ble møtt av en hyggelig dame som kanskje kunne virke noe utsvevende av vesen. Hun var genforsker sa hun. Hun tegnet og fortalte meg masse om DNA som jeg ikke viste. Dette her var jo sykt interessant tenkte jeg. ?Men slik jeg ser det, så har du ingenting å bekymre deg over, det er ikke noe som skulle indikere i den retning av at du har en genfeil?. Hun hadde akkurat fortalt meg at det smarteste å gjøre ved en genfeil var å fjerne bryster og eggstokker og erstatte med silikon og bla bla. Ble helt kvalm av tanken. Men hun hadde jo beroliget meg, så jeg hadde vel ingenting å frykte...

Også kom brevet...det stod jeg hadde fått en ny time om en måned til den samme dama. Ingenting mer! Shit, jeg kan ikke gå hele sommeren uten å vite hva dette betyr, tenkte jeg. Jeg hadde nettopp levert kidsa på sommerskolen og bestemte meg for å ringe genforskeren. Og der stod jeg midt i Majorstuakrysset, helt alene og hylgrein...

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar